Gamnes utmarkslag har ført fangststatistikk siden 2002 basert på innkomne kort fra jegerne. 2002 var som kurven viser det siste toppåret i forrige bestandstopp.
fredag 1. januar 2010
Kultiveringsprosjektet 2010
Kultivering øvre og nedre bjørnskardvann 2010
Laget har gått til anskaffelse av 2 plastbåter som ble fraktet opp til vannene på våren. Det er også investert i flere garn for å intensivere uttynningsfisket.
Fisket foregikk i hovedsak i nedre Bjørnskardvann ettersom det fort viste seg at det ble svært omfattende og kultivere begge vannene samtidig med den arbeidskapasiteten som er tilgjengelig.
Kultiveringsarbeidet startet 6 september og foregikk ut måneden.
Uttak :
Nedre Bjørnskardvann | Øvre Bjørnskardvann | |
Antall garn (snitt) | 8 | 8 |
Antall garndøgn | 160 | 48 |
Antall fisk | 687 | 554 |
Biomasse (vekt) | 42,8kg | 27,8kg |
Snitt vekt | 62gram | 50gram |
Kultiverng nedre Bjørnskardvann 2009
Nedre Bjørnskardvann er overbefolket med småfisk som er stagnert i vekst. I 2009 har vi fisket opp ca 500 ørret med en snittvekt på 85gram.
Som grafen viser ligger hovedtyngden mellom 17 og 24 cm. Det som er urovekkende er at all fisken i denne størrelsesklassen er kjønnsmoden. Hvilket er et sikkert tegn på overbefolking. Fisken tilpasser seg et fattig næringsgrunnlag.
Det som har vært positivt er at prøver av bunnsedimentet viser at det fortsatt fins bestander av marflo i vannet til tross for overbefolkning.
Nedre Bjørnskardvann er et typisk nord-norsk fjellvann. Kaldt og klart med sparsom vegatasjon og endel steinur rundt.
Kultiveringsarbeidet/ uttynningsfisket foregår med småbeinte garn:
Det ble tatt endel loddskudd i vannet for å kartlegge bunntopografi. Foreløpige loddskudd viser en maksdybe på 34 meter:
Kultiveringsarbeidet videreføres i 2010 og det satses på en opptrapping mhp bruksmengde - altså antall garn. Det jobbes også med å anskaffe en større båt til oppdraget.
Fiskere i området oppfordres til å vise hensyn til at det står garn i vannet.
Kultiveringsprosjektet - Prøvefiske2006
Rapport fra prøvefiske 2006 (rapporten er ufullstendig) :
Gamnes utmarkslag tok sommeren 2006 prøver av fisk fra 4 forskjellige vann i lagets område. Dette var Holmevannet, Langvannet og øvre- og nedre Bjørnskardvann.
Formålet var å kartlegge tilstanden til vannene og eventuelt sette i verk tiltak for å forbedre levekår til fisken i vannene.
Arbeidet ble gjort på dugnad av lagets medlemmer og med hjelp av Marinbiolog Sabine Cochrane - som også er medlem i laget - og Ferskvannsbiolog Guttorm Christensen.
Områdeoversikt:
Figur 1 . Kart som viser vann som ble prøvefisket august 2006 (rød sirkel).
Figur 2. Kart over Langevatn. Svarte streker viser plassering av garn.
Gamnes utmarkslag tok sommeren 2006 prøver av fisk fra 4 forskjellige vann i lagets område. Dette var Holmevannet, Langvannet og øvre- og nedre Bjørnskardvann.
Formålet var å kartlegge tilstanden til vannene og eventuelt sette i verk tiltak for å forbedre levekår til fisken i vannene.
Arbeidet ble gjort på dugnad av lagets medlemmer og med hjelp av Marinbiolog Sabine Cochrane - som også er medlem i laget - og Ferskvannsbiolog Guttorm Christensen.
Områdeoversikt:
Figur 1 . Kart som viser vann som ble prøvefisket august 2006 (rød sirkel).
Figur 2. Kart over Langevatn. Svarte streker viser plassering av garn.
Langvatn
3 garn ble satt på ettermiddagen den 26. august 2006 og trekt på formiddagen den 27. Garnplassering er vist på kart (Figur 2 ). Garna var av typen multigarn der hvert garn er satt sammen av 8 ulike maskevidder. Hver maskevidde utgjør en seksjon på 5 meter. Garna har en totallengde på 40 meter og en høyde på 1.5 meter (areal per garn = 60 m2). Følende maskevidder (knute til knute) inngår i hvert garn: 10, 12.5, 15, 18.5, 22, 26, 35 og 45 mm.
Fangst per innsatsenhet
I tabell 1 er det gitt en oversikt over fangsten. Det ble fanget fisk med lengde fra 79 mm og opp til 319 mm (Figur 3 ). Den største ørreten som ble fanget veide 391 gram og var 319 mm lang mens den minste var 6 gram og målte 79 mm. Gjennomsnittslengden på fangsten var på 164 mm med en vekt på omlag 60 gram.
Det innsamlede materialet består av småfallen ørret av god kvalitet. Kjøttfargen på ørret over 18 cm var rosa eller rød (Figur 4 ) og fisken var i godt hold med en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 1,16. Kjøttfargen brukes som en beskrivelse på kvalitet på laksefisk og sier noe om tilgangen til krepsdyr i næringen til fisken. Mageinnholdet i ørreten fra Langevatn bestod i hovedsak av marflo og overflateinsekter. Den høye andelen marflo i magen tyder på at fiskebestandene ikke er overtallig. I overtallige bestander beiter ofte ørreten bort marfloa og den registreres kun i svært få tilfeller i fiskens diett.
Oversikt over innsamlet materiale i Langvann. N=72:
Figur 3 . Lengdefordeling av ørret i Langevatn august
Figur 4 . Kjøttfarge på ørret større enn 18 cm fra Langevatn
Figur 5 . Vekst hos ørret i Langvatn, august 2006.
Holmevatn:
Bjørnskardvannan:
Figur 6 . Lengdefordeling av ørret i Bjørnskardvatn
Figur 7 . Kjøttfarge på ørret større enn 18 cm fra Bjørnskard
Totalt ble det fanget 72 fisk som gir en fangst per innsatsenhet (FPI eller CPUE = catch per unit effort) på 40 fisk per 100 m2 garn. Fangst per innsatsenhet er ofte brukt for å se på endringer i mengden fisk som fanges i et vann over tid eller når en skal sammenligne ulike vann. En rekke faktorer vil kunne påvirke fangst av fisk på garn. Dette vil kunne være årstid, temperatur i vannet, vind, lufttrykk, lysforhold, osv. Når en skal sammenligne FPI i samme vann over flere sesonger bør en derfor prøve å gjennomføre prøvefisket så likt som mulig hver gang.
Det innsamlede materialet består av småfallen ørret av god kvalitet. Kjøttfargen på ørret over 18 cm var rosa eller rød (Figur 4 ) og fisken var i godt hold med en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 1,16. Kjøttfargen brukes som en beskrivelse på kvalitet på laksefisk og sier noe om tilgangen til krepsdyr i næringen til fisken. Mageinnholdet i ørreten fra Langevatn bestod i hovedsak av marflo og overflateinsekter. Den høye andelen marflo i magen tyder på at fiskebestandene ikke er overtallig. I overtallige bestander beiter ofte ørreten bort marfloa og den registreres kun i svært få tilfeller i fiskens diett.
Oversikt over innsamlet materiale i Langvann. N=72:
Lengde (mm) | Vekt (gram) | Kjøttfarge | Måsemakk | Kondisjon | |
Max | 319 | 391 | 3 | 0 | 1,46 |
Min | 79 | 6 | 1 | 0 | 0,95 |
Snitt | 164 | 69 | 1,4 | 0 | 1,17 |
Figur 3 . Lengdefordeling av ørret i Langevatn august
Figur 4 . Kjøttfarge på ørret større enn 18 cm fra Langevatn
Figur 5 . Vekst hos ørret i Langvatn, august 2006.
Holmevatn:
Bjørnskardvannan:
Figur 6 . Lengdefordeling av ørret i Bjørnskardvatn
Figur 7 . Kjøttfarge på ørret større enn 18 cm fra Bjørnskard
Oversiktskart!
Lagets område støter i sør mot gnr.39/9 i Karlsøy kommune og gnr. 110/3 i Tromsø kommune, fra sjøen til Store Glimahugen og til Glimtinden. I vest følger yttergrensen vannskillet fra Glimtinden, via Rundtinden/ Skalltinden, Bjørnskartindan og Soltindan og over Soltindaksla. I nord støter yttergrense mot gnr. 42 i Karlsøy kommune og følger Hessfjordelva/ Sørelva fra Solvatnet til sjøen. Mot øst grenser feltet mot sjøen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)














